Gruppenytt

Arvid Darre, LA7P som var med å startet Skiensfjorden gruppe av NRRL for mere enn 60 år siden er Silent Key.

LA9IM har skrevet noen minneord om LA7P som jeg har fått tillatelse til å vise her:

MINNEORD

Den kjente skiensmannen Arvid Darre døde mandag 29 mars. Han ble 94 år.
Han slet med helsa de siste årene, men likevel kom det overraskende på meg å få denne beskjeden da jeg kom for å besøke ham på Klosterskogen Rehab avdeling.

Det var som skraphandler på Lundetoppen, motstandsmann og radioamatør jeg kjente ham. Det var også så greit å gå til ham for å kjøpe filler til min servisevirksomhet, i gamle dager.

Som radioamatører hadde vi en felles hobby, og via den ble vi gode venner. Arvid med sin førkrigssignatur LA7P, var han en pioner og bygde sine egne radioer og sendere allerede før krigen.
Men denne kunnskapen og interessen var også nær ved å ta livet av ham.

Som kanskje den første illegale motstandsgruppen i Norge, ble en slik etablert allerede i slutten av april 1940. Arvid som radio og sambandsmann ble kontaktet, og sluttet seg til gruppen.. De ble angitt og Arvid og noen til, ble arrestert, allerede i september.
Han ble torturert i fengslet i Møllergata 19 i Oslo, hvor Terbovens høyre hånd Femer var sentral. En meget intelligent og grusom mann.

Arvid og noen til fra gruppen ble året etter sendt til Berlin, hvor saken gikk for en militærdomstol. Som ved et mirakel, ifølge Arvid, ble de alle frikjent, og kom tilbake til Norge sommeren 1942. Han gjenopptok sin handelsvirksomhet.

Arvid fikk også senskader som plaget ham. I de senere årene ble de mer og mer dominerende, men engasjementet med radioene syntes han var til god hjelp.

Han har samlet mye materiale fra denne tiden, både før og etter arrestasjonen, og montert det i permer, sammen med en mengde bilder fra disse årene. Etter mitt skjønn må det være mye ukjent og interessant stoff for historikere.

Arvid var grunnfestet i sin kristentro, og mente at den hjalp ham til å komme igjennom dette.
Han var i alle år, engasjert i Metodistkirken i Skien, og da disse i sin tid etablerte Betanien Hospital, var han i mange år med i styret for stiftelsen.

De siste ukene hadde han store ryggsmerter, og syntes derfor at Gud like gjerne kunne hente ham hjem. Nå er Arvid der, fullført løpet og bevart troen.
Takk Arvid for ditt vennskap. Du vil leve videre i mitt minne.

Leif Ekornrød